Hva er hårtap og hvorfor oppstår det? Les mer om behandling av hårtap hos kvinner og menn her.
Hva er hårtap?
Opplever du at du mister håret ditt? Hårtap, også kalt androgen alopeci, er faktisk en utrolig vanlig lidelse blant oss mennesker – spesielt når vi blir litt eldre. Det finnes forskjellige former for hårtap, avhengig av om det er hårtap hos kvinner eller menn. Hos menn er det som regel snakk om hårtap, hvor håret blir tynt ved tinningene og pannen, hvoretter hårpryden på issen blir tynnere og i noen tilfeller ikke-eksisterende.
Hos kvinner viser hårtap seg ofte som tynt hår på toppen av hodet samt foran. Antallet kvinner som sliter med hårtap, er mye færre enn menn med hårtap.
En sykelig form for hårtap, nemlig flekkvis skallethet (alopecia areata), skyldes betennelse rundt hårsekkene, som resulterer i at håret dør. Grunnen til at det kalles flekkvis skallethet er at det ofte sees flekker i forskjellige størrelser hvor håret plutselig mangler. Det er veldig sjeldent at betennelsen rammer alt håret på hodet.
Hvem kan få hårtap?
Både kvinner og menn kan oppleve hårtap. Flest menn opplever dog å få et direkte hårtap. Vanlig hårtap, altså tynt hår ved tinningene og foran, starter hos mange allerede i 20- og 30-årene. Hårtapet blir som regel mer uttalt med alderen.
Flekkvis skallethet kan ramme menn og kvinner i alle aldre, dog primært i alderen 20-40 år. Den skallede flekken som oppstår på grunn av flekkvis skallethet, får oftest håret tilbake igjen etter ca. 1 år.
Hva skyldes hårtap?
Hårtap kan både hos menn og kvinner være en irriterende og pinlig lidelse, men det finnes heldigvis behandlingsmuligheter. Hårtapet skyldes en hormonell reaksjon i hårsekkene, så de med tiden blir ute av stand til å produsere nye hår. Hvis du ikke er innstilt på å akseptere ditt arvelige hårtap, er det heldigvis hjelp å få, og behandlingsmuligheter som kan utføres diskret hjemmefra.
Den vanligste årsaken til hårtap hos menn er skallethet. Kroppen produserer en økt mengde av hormonet dihydrotestosteron (DHT), som krymper hårsekkene, noe som gjør dem ute av stand til å produsere nye, voksende hår.
80 % av arvelig hårtap skyldes super-følsomhet i hårrøttene, noe som er forårsaket av hormonet testosteron (DHT). DHT avskjærer energitilførselen til hårsekken og dreper dermed til slutt hårsekken. Den gjennomsnittlige vekstsyklusen for hårrøtter er 8 år, men DHT forkorter denne fasen, noe som resulterer i mannlig skallethet.
Hodebunnshår vokser med en hastighet på cirka 1,25 cm per måned. Etter en hvilefase på omkring 90 dager vil nytt hår erstatte det gamle håret når dette vokser ut. De fleste personer mister mellom 50-100 hår om dagen, noe som ikke er alarmerende, da den gjennomsnittlige person har 100.000 hår på hodet.
Den normale syklusen endres hos personer som begynner å miste håret, da veksthastigheten for håret blir lavere og hvilefasen blir lengre. Selve hårtapet finner sted over flere år, noe som betyr at den aktuelle personen når å innse at hans/hennes hår har stoppet med å vokse på forskjellige områder av hodet i en progressiv tilstand.
Andre faktorer som for eksempel kosthold og ernæring, stress og traumer, miljøforurensning og noen former for reseptmedisin kan også påvirke hårveksten. Hårtap som er forårsaket av inntak av medisin, må behandles av en lege.
Hvordan kan hårtap behandles?
Hårtap kan behandles med både sjampo og reseptfrie produkter som for eksempel Regaine. Regaine inneholder en aktiv ingrediens som utvider blodårene i hodebunnen, noe som antageligvis er årsaken til den økte hårveksten.
Opprinnelig var den aktive ingrediensen en del av en medisinsk behandling mot høyt blodtrykk, men da behandlingen medførte økt hårvekst ble denne “bivirkningen” utnyttet til behandling av arvelig hårtap.
Når Regaine påføres i hodebunnen er mengden av den aktive ingrediensen så liten at den som regel ikke er skadelig. Regaine må brukes to ganger daglig over en periode på mellom 4 og 12 måneder før en effekt kan sees, og effekten avtar hvis pasienten igjen stopper med å bruke produktet.
Hvis bruken er konsistent, er det dog bevist at Regaine kan aktivere de inaktive hårsekkene, så den naturlige hårveksten igjen blir kraftigere.
Hvis hårtapet ditt skyldes betennelse i hårsekkene, går det som regel over av seg selv. Du kan også kontakte legen din som kan skrive ut resept på medisin som hemmer betennelsestilstanden.
Vitaminer og mineraler til håret
Har du enda ikke begynt å få hårtap, eller vil du gjerne minimere hårtapet så mye som mulig, er det faktisk utrolig viktig at du husker å ta vitaminer og mineraler hver eneste dag. Kanskje har du allerede hørt om flere av de hår-støttende næringsstoffene – ellers lærer du i hvert fall om dem nå.
Biotin, et B-vitamin, er ett av de viktigste vitaminene å få nok av hvis du vil bevare et sunt og normalt hår. Biotin kalles også B7-vitamin og du kan møte begge betegnelsene når du er på jakt etter sjampo, balsam eller kosttilskudd med biotin som ingrediens.
E-vitamin er et annet vitamin som er gunstig for håret ditt. Ettersom E-vitamin er en antioksidant, beskyttes cellene dine i hele kroppen mot oksidativt stress. Kort sagt betyr det at håret ditt beskyttes mot forurensning og andre ytre påvirkninger.
Mineralene sink og kobber bidrar begge til normalt hår, noe som gjør dem svært relevante å huske hvis du vil gjøre noe ekstra bra for håret ditt.